Vellets historie
I 1890 søkte Caspar Donato Brambani Bærum kommune om økonomisk støtte til å sette opp 20 gassoljelykter i Sandvika på vegne av «Selskabet Sandvikens Gadebelysning». Private interessenter hadde tegnet seg for kr. 850 årlig i fem år, og Brambani håpet kommunen ville bidra med de resterende kr. 350 pr. år.
Kommunen sa nei, og seks år senere ble «Selskabet for Sandviken Vel» stiftet. I juni 1896 ble følgende løpeseddel slått opp i Sandvika:
«Undertegnede tillader sig herved at inbyde til et møde af samtlige i og omkring Sandviken boende, der maatte interessere sig for dannelsen af et selskab med det formaal at virke til Sandvikens og nærmeste omegns vel under navn af «Selskabet til Sandvikens Vel». Mødet vil blive afholdt hos herr Harreschow mandag den 29de juni førstkommende kl. 7 efterm. Sandviken den 17de juni 1896, I. Sell, P.H. Matthiessen, A. Walle, D. Brambani.”
Via de gamle protokollene aner man misnøye med den kommunale interessen for Sandvika, og mange av bidragsyterne til gatebelysningen var å finne blant vellets stiftere. 20 av Sandvikas beboere møtte opp hos Harreschow den junikvelden for 125 år siden. Referatet fra møtet er nøkternt og sier ikke så mye om agendaen. Men det var enighet om formålsparagrafen som slår fast at: «Selskabet, der bestaar av eiendomsbesiddere og beboere i Sandviken og nærmeste omegne, har til formaal at varetage disses fælles interesser i den udstrækning som generalforsamlingen maatte bestemme og de forhaanværende medlemmer maatte tillade».
I 1903 ble lovene revidert, og fra nå het det i formålsparagrafen at «Selskabet består av eiendomsbesiddere eller beboere i Sandviken eller omegne - kvinner og menn». Videre ble det fastslått at styret skulle ha seks medlemmer, hvorav minst én kvinne. Den første ble fru Julie Randers Christiansen. Hun satt i fem år. Det skulle imidlertid ta mer enn 80 år før vellet fikk sin første kvinnelige formann.
Alt på første styremøte startet man arbeidet med Sandvikas ve og vel, da man besluttet å undersøke mulighetene for å holde veien gjennom Sandvika «støvfri i den tørre årstiden», og hva det ville koste. Styret besluttet også å redegjøre for opprenskning og utvidelse av de to brønnene i Sandvika. Den ene brønnen ble satt i stand og utstyrt med pumpe, men samtidig hadde Selskabet for Sandvikens Vel større planer; trykkvannsledning fra Stovivannet til Sandvika. Planene for denne vannledningen (senere en del av Bærum kommunale vannverk), var et av hovedmotivene bak stiftelsen av “selskabet”.
Vellet var det første som ble stiftet i Bærum - skapt ut fra beboernes ønske om å gjøre noe med sitt eget nærmiljø - generasjoner før dette ordet ble oppfunnet. Gjennom vellets historie ser vi at hovedfokuset de første årene handlet om arbeidet for lys, vei, vann og avløp. Den 15. mars 1905 skrev Budstikka: «Det elektriske lys i vaare gader straaler nu fra Bjørnegaard til Sjøholmen og til Woxmanns hus. - Et udmerket lys for vore forholde».
Trivsel i nærmiljøet er et moderne begrep, men har alltid vært et bakteppe for velarbeidet. Det kan riktignok se ut som «Selskabet for Sandvikens Vel» utelukkende beskjeftiget seg med veier, lys og andre materielle prosjekter, som også dét var en del av trivselen. Vellet hadde sans for andre verdier også; det støttet tiltak kommunen har overtatt i dag - som bidrag til sangkor, musikkorps og ulike foreninger.
Fra 1930 var det vellet, sammen med Sportsklubben Grane og Bærum Roklubb, som sto for 17. mai-feiringen. Etter krigen overtok Evje skole og Valler videregående skole ansvaret - stadig i samarbeide med vellet. Gjennom 50- og 60 årene var vellet fortsatt involvert i spørsmål om veier og lysnett, og investerte mye penger i reparasjoner og vedlikehold. Samtidig overtok kommunen stadig flere av oppgavene som i et par generasjoner hadde vært sentrale saker i vellets arbeid. I ´53 ble veilyset i Sandvika kommunalt, senere fulgte Brynsveien, Vallerveien, Evjeveien og andre veier i området.
I 70-årene lå generelt vedlikehold av veier under kommunen, men vellet tok tak i nye veiproblemer - som f.eks. skoleveier. Sammen med Gjettum Vel jobbet vellet i Sandvika for forbedring av forholdene ved blant annet broen ved Brynsveien for barna på Evje skole.
Caspar Donato Brambani (1834-1906)