Tomten hadde tidligere huset Tjernsligården; inneholdende matvarehandel siden 1898, og drevet av søstrene Tjernslie fra Sollihøgda.
Knut ble født inn i en handelsfamilie - onkelen Alf Helgerud var bestyrer i Bærums Verk Handelsforening og kjøpte senere butikken til søstrene i Sandvika. Onkel Alf som var barnløs, døde dramatisk nok av et akutt hjerteinfarkt på trappen utenfor butikken, og forretningen ble videreført til Knuts far og senere ham selv.
Lokalene ble etterhvert for små, gården til Baker Østbye ble kjøpt opp, og butikken gikk så det suste. Den driftige far/sønn duoen satset videre; i 1970 ble gården revet, Knut fikk umiddelbart låne 20 millioner av banksjefen i Bergen Bank, og Helgerudgården sto ferdig 3 år etter.
EN AV STOR-OSLOS 3 BESTE
– Vi bygde i rett tid, forteller Knut. Løkketangen som kom få år etter ble ingen suksess.
Matbutikken Helgerudhallen ble regnet som en av Stor-Oslos 3 beste sammen med Jacobs på Holtet og Centra på Høvik. Flinke fagfolk bemerket seg i ferskvarediskene, og blant annet var vi norgesmestere i kjøttkaker! Tommysalongen i 2. etasje var hot, og Bærum Sport i kjelleren var landets største i sin bransje. Senteret med sine kriker og kroker, ble også oppholdssted for bygdas orginaler, og Knut legger ikke skjul på at det var en del bråk, slåsskamper og stjeling av øl.
– Jeg lot gutta handle øl og mat på krita når de var pengelens, og vant stor respekt for det. Den 20. hver måned ble pengene betalt tilbake - hver bidige gang. En gjensidig tillitserklæring.
PEPPER
Helgerudgården har fått mye pepper opp gjennom årene, blant annet omtalt som det styggeste bygget i Osloregionen, og spådd kroken på døren etter åpningen av Sandvika Storsenter. Likevel, senteret holdt stand, og de fleste butikkene greide seg bra, lenge. Poltorget, med påbygget glasstak i -93 trakk folk, og sørget for omsetning i hele senteret. Camillas Kafe ble en yndet plass for ide-
myldring mellom Knut og arkitekt Knut Wøllo. Blant annet ønsket de en påbygging av Helgerudgården med 3 etasjer, men ble avvist på grunn av høyden; man mente det hindret sjøutsikten.
– Litt morsomt å tenke på nå, med den kommende tette og ikke minst høye utbyggingen, humrer Knut.
FORNYELSE
Knut jobbet med planer om å fornye Sandvika gjennom mange år, men følte han ikke fikk respons. Hallen ble solgt i -95, og selve gården i 2010. Andenæs overtok, og nå står riving for tur.
– Det er klart det er litt vemodig, jeg kjenner hver stikkontakt i dette bygget, men man kan ikke stoppe utviklingen. Uansett mener jeg at Helgerudgården har gode kvaliteter konstruksjonsmessig og syns man burde vurdert stripping og påbygging av gården først.
– Sandvika har alt og stort potensiale, sier Knut, og er positiv til nye Sandvika, men er undrende til hvem som har råd til å bo her. Han ønsker flere unge til byen, og håper ikke det blir et sentrum for de med nysolgte eneboliger.
– Og et lite hjertesukk til slutt, jeg håper de bevarer Nafstadgården, Fiskecentralen (Gutta på Haugen) og Berhardt Moe-gården. Det er gamle gårder med mye sjel, vi trenger det også.
Avslutter handelsmannen som har hatt stor betydning for, og innflytelse på Sandvikas næringsliv. I flere tiår.
