Gundersen i Skomakergata

Gundersen i Skomakergata

Publisert av Anne Jespersen den 18.08.20. Oppdatert 20.08.20.

Gundersen har syslet med litt av hvert gjennom sitt yrkesliv, men har utgangspunkt som skomaker. Han gikk i lære i Colorado, jobbet 5 år hos en ortoped i Oslo, har drevet grønnsaksbod på det gamle torget i Sandvika, før «Storsenteret ødela for sentrumsmiljøet» og han overtok skomakerhuset etter «selveste» Ingolf (Kristiansen). Her har han trivdes bra, selvom han for et par år siden vurderte å selge. Noen nedturer har det vært; færre kunder og synkende omsetning, helseproblemer og koronatider, men tross alt liker han jobben sin godt og har en sjelden yrkesstolthet. Likevel savner han et arbeidsmiljø og kollegaer, og håper det på sikt kan bli aktivitet i nabolokalet, med en næring som kan skape litt liv og røre.


-Denne delen av Sandvika trenger litt fart, her har det stått stille altfor lenge, mener Gundersen. Han er positiv til utbyggingen av Sandvika, så lenge det ikke blir altfor høye bygg, og håper på en god og gjennomført plan for byfornyelsen. Mer folk i gatene, flere bedrifter, større mangfold vil gjøre sentrum til et hyggeligere sted, og forhåpentligvis også generere mer trafikk til hans egen bedrift.


-Kundene er en sammensatt gruppe, egentlig «hele spekteret», men den eldre garde er i flertall og «flinkest i klassen» til å ta vare på skoene sine. De yngre har hatt en tendens til å kaste mer, men kjøper mer kvalitet nå, er hans erfaring. Selvom reperasjon av sko er hovedgeskjeften, leverer han alle mulige tjenester. -Du spør, jeg sier ja eller nei. Det er søm og fiksing av belter, vesker, sekker, hundehalsbånd og tilogmed montering av hyller for å nevne noe. Han er en sann service- og reperasjonsmann, født til å stå bak en disk, som han selv sier. 


Pandemien og lukkingen av landet tok nesten knekken på økonomien. Han stengte ikke ned, men opplevde en svikt i omsetning på 50-60%. Og dét etter den dårligste vinteren noensinne. Ingen snø, ingen vinterstøvletter å reparere. Det var helt krise for den lille bedriften, og lite å få i kompensasjon. En kompis startet innsamlingsaksjon blant venner, kjente og kunder, som gjorde at han fikk puste litt. Nå skal han klare seg. Businessen har tatt seg opp litt, og det er fortsatt sommer og erfaringsmessig stille. 


I et vanlig år, er september til jul den beste perioden. Når sommeren kommer er folk så lei av vinterskoene sine at de blir «pælmet rett inn i skapet». Etter den første frosten hentes de frem i en sørgelig forfatning og turen går rett til Gundersen for en makeover. Da er det fullt trøkk i flere uker. 


Han beste tips for skostell er ikke overraskende å pusse skoene, ofte og grundig. Selv selger han skokrem fra et lite utvalg bak disken, og det av den «ordentlige» typen. Kvalitet er viktig også her - det koster kanskje litt mer, men til gjengjeld trenger du ikke så mye hver gang. 


Selvom det generelt var flere kunder før, og mange av de gamle nå er borte, tror Gundersen på bedring. Økt grønt perspektiv og fokus på bærekraft vil gjøre noe med folks holdninger til forbruk håper han. Bruk-og-kast-mentaliteten må vike for en gjenbrukstrend og villighet til å ta bedre vare på det man har. En livsstilendring, kanskje blant unge spesielt, ihvertfall i enkelte miljøer, er på gang. Det er mye snakk om delingsøkonomi, låne-og byttetjenester, omsøm, kvalitet og håndverk. Kanskje kan det bety en oppblomstring for nisjebedrifter som nettopp Skomaker Gundersen.