Fra ca. 1900 og frem til åpningen av sykehuset hadde Bærum kommune etablert et mindre sykehusanlegg på Dønski gård. Det bestod av tuberkulosehjemmet Marie Plahtes Minde (1907), epidemisykehusene (1908) og sykehusavdelingen på Pleiehjemmet (1910). Pleiehjemsavdelingen hadde 25 senger, og i 1914 ble det etablert en kirurgisk avdeling med røntgenapparat. P.C. Barth ble ansatt som fast lege.
Barth opplevde at det var stort press på avdelingene og ba kommunen om å etablere et større og selvstendig sykehus. I 1918 ble tomten kjøpt inn, og arkitektene Morgenstierne og Eide vant konkurransen om å tegne sykehuset med et utkast preget av tidens nybarokk. Sykehuset hadde ved innvielsen 130 senger, vaskeribygning og et utvidet basisanlegg, slik at sykehuset kunne utvides til ca. 300 senger.
I 1937 ble sykehuset forsterket med et søsterhjem, og i 1956 ble det reist et tilbygg med to etasjer samt kjeller. I 1961 startet arbeidet for å skaffe et nytt og større sykehus. Det var strid om lokaliseringen; enkelte mente det burde bygges helt nytt på Tanumplatået. Institusjonen ble imidlertid liggende på samme sted. Riksantikvaren hadde vernet gamle Bærum sykehus, og det nye ble derfor bygget i tilknytning til det gamle. I 1978 startet arbeidet med det nye bygget, og 1. desember 1980 ble sykehuset overlevert til daværende eier, Akershus fylkeskommune. Det hadde da kapasitet for 387 senger. I 2006 ble sykehuset ytterligere utvidet med et tilbygg.
