– DET ER IKKE mye som skiller islandsk jul fra den norske, forteller Jona, som flyttet til Norge i 1982. Et unntak er at vi på Island har hele 13 julenisser! Nissene bor oppe i fjellene, og fra 13 dager før jul ankommer de én etter én for å «ødelegge» i islandske hjem. Litt sånn rampenisse-aktig. Heldigvis ser det ut til at de over tid har lært seg noen manerer, og i disse dager liker de å legge igjen små gaver eller godteri i skoene til barna.
– Nissene minner kanskje litt om den norske fjøsnissen. Uansett, de siste 13 dagene før jul er det veldig enkelt å få islandske barn til å gå og legge seg. Gjør de ikke det, vanker det kanskje en potet i skoen dagen etter. Denne eldgamle skikken har i våre dager blitt supplert med «vanlig» julekalender slik vi kjenner den, så her er det dobbel spenning i ventetiden.
– Ellers vanker det litt annen julemat, selvfølgelig. Det er litt forskjellig fra hjem til hjem, men jeg har vokst opp med en dansk variant. Island var jo en del av Danmark helt til 1944, så noen skikker har vært preget av det. På julaften hjemme hos meg spiste vi alltid sukkerglasert hamburgerrygg med tilbehør på den danske måten. Ellers er det mange som koser seg med ryper og hjort.
– Så har vi det som er særegent islandsk - røkt lammekjøtt, som vi ofte spiser på 1. juledag. Det skal serveres kaldt med kokte poteter, erter, gulrøtter, rødkål, og hvit saus, som er sukret - noe som passer veldig godt til det røkte kjøttet. Det er vel den eneste islandske tradisjonen jeg har brakt med meg hit, og det får jeg sendt hjemmefra. Selvsagt...
– I Frankrike er det 1. juledag som er den store dagen, men vi starter julaften kveld med å spise litt, og noen går deretter i kirken til midnattsmesse, forteller Jérôme, bosatt i Norge siden 2002. Da vanker det julesanger, mens gaver og feiring ellers må vente til morgenen etter. Gavene blir lagt i diverse sko som vi setter rundt juletreet. Barna står opp tidlig, fulle av spenning, vekker de voksne, og så er det tid for gaver. Vanligvis går det fort unna, det er ikke samme «seremoni» som i Norge, med lesing av til-fra-lapper, osv. Etterpå er det myyye mat, gjerne gjennom flere timer utover dagen.
– Vi spiser litt av hvert, vi har ikke spesifikke tradisjonsretter. Men ofte er det østers, der ungdommene pleier å ha konkurranse om hvem som spiser flest. Ellers går det mye i reker og annet godt fra havet, og en spesiell delikatesse er kastrert hanekylling, som er en ekstra god kvalitetskylling. Mange i min familie lager en slags rullekake med mye smør og sjokolade som skal ligne på en vedkubbe. Min tante, som var glad i å kokkelere, gjorde mange forsøk for å få kaken perfekt til jul, og da var det populært å henge rundt for en smakebit.
– Julen er best i Norge, syns Jérôme, og utdyper:
– Den varer i flere dager enn i Frankrike. Hele samfunnet her er i julestemning, lenge før julen kommer. Det er fullt julemodus, og selve juledagene er stille og fredelige. Jula tas på alvor på et vis.
Hvordan havnet dere i Norge?
– Jeg skulle bare være her i to år, men ble værende, traff etterhvert mannen min, og så var det gjort, forteller Jona.
Hun har mye familie på Island, og savner alltid den. – Men ellers savner jeg stort sett bare sjokolade og lakris, som jeg syns er mye bedre på Island.
Jérôme var Erasmus student i Hellas i 99, og traff sin nåværende norske samboer i Athen. Dermed ble det etterhvert Norge på ham også…
Er det noe du savner fra Frankrike?
– Ja, mat! Jeg får alltid det spørsmålet, hehe. Jeg er veldig godt fornøyd med livet mitt i Norge, og selv om det er mye god mat her også, er det begrenset med råvarer for å kunne ha en like rik matkultur som i Frankrike. Det er bare fakta.
Hva tenker dere om Sandvikas forvandling?
– Jeg er veldig positiv til at det skjer noe her, sier Jona. Så kan man jo alltid diskutere høybygg og trange gater. Men planene er lagt, og da må man være åpen for å gjøre det mest mulig trivelig. Og det er her vi kan se hva vellet kan bidra med - sammen med andre selvfølgelig.
Jérôme er enig i det Jona sier og tilføyer:
– Byutviklingen handler mye om å tjene penger, men man må ikke ignorere de lokales interesser. Jeg føler befolkningen innimellom blir satt litt til side. Ikke glem oss som faktisk allerede bor i Sandvika. Her kan vi i vellet kanskje bidra enda mer med å snakke på vegne av beboerne.
– Vi bør være litt flinkere alle sammen, vi som lever her og som er glade i Sandvika. Vi må være bedre på å framsnakke og heie på byen vår. Det har vært sagt og skrevet for mye negativt. Det må endres - og da kan alle bidra.
– Når man bestemmer seg for å bosette seg et sted, må man være de beste ambassadørene for stedet. Jeg «forsvarer» byen hele tiden, overfor venner og kollegaer. Vi må involvere og engasjere oss, og påvirke der vi kan.
Hvilke konkrete saker jobber vellet med?
– Hovedoppgaven vår er å bidra til en trivelig by for alle som bor og jobber her, sier Jona. Vi gjør hele tiden små oppgaver som kanskje ikke så mange legger merke til, men som samlet er viktige velferdstiltak. Det er alt fra flaggheising på 17. mai, sponsing av godteposer til barna under julegrantenningen, håndtering av strøsingel til glatte veier, kvistinnsamling i mai, og økonomisk bidrag til benker langs turveier. Vi er pådrivere for å få turstier ryddet, og vi er delaktige under Byfesten med blant annet bytoget. Ellers er vi godt representert i diverse styre og stell i mye som har med velferd å gjøre.
– En hjertesak akkurat nå er utfordringen med trafikken ved Evje skole, forteller Jérôme. Evjebakken er en gammel vei med lav kapasitet og høy belastning. Det er svingete, bratt og smalt, og spesielt om vinteren er det kaos med biler og skolebarn som kjemper for å få plass. Vellet er svært engasjert i denne saken, og er i dialog med kommunen. Men det tar tid.
Hva betyr medlemmene for vellet?
– De betyr jo alt, sier Jona. Det er der inntektene våre er, vi får ikke noe kommunal støtte. Og jo flere medlemmer, jo mer inntekter får vi, og jo mer kan vi gjøre for byen. Så medlemmene er veldig viktige for oss. Og vi trenger mange flere.
– I tillegg trenger vi alltid engasjerte sandvikafolk til å bistå i store og små aktiviteter, så ta gjerne kontakt med oss om du har tid og lyst!
Det beste ved Sandvika?
– Det er så mye, sier Jérôme og Jona. Vi har sjøen og marka, fantastiske Kalvøya, områdets fineste badestrand og en elvepromenade det går gjetord om. Og samtidig har vi en by som er by nok til å ha et spennende innhold. Når sentrum blir bygget ferdig trenger vi nesten ikke reise til Oslo. Utelivet og restauranttilbudet kommer til å bli enda bedre, og kulturlivet her blomstrer jo allerede.
– Vi heier virkelig på Sandvika!
