Revolusjonær virksomhet
Carl Johan, som var konge over Norge og Sverige fra 1818 til 1844, så på markering av 17. mai – og dermed Norges selvstendige Grunnlov – som en revolusjonær handling og en provokasjon overfor Sverige. Han la ned forbud mot å feire Grunnlovsdagen allerede i 1828.
Det toppet seg 17. mai 1829, da den svenske stattholderen Baltzar Bogislaus von Platen satte inn både kavaleri og infanteri mot borgere og studenter som ønsket å markere 17. mai på Stortorget i Oslo. Det ble ikke løsnet skudd, men flere kom til skade i det som skulle bli kjent som "Torgslaget". Reaksjonene på "Torgslaget" var kraftige og tvang fram endring. Det var ikke mulig å stanse feiringen av Grunnloven, og fra 1833 feiret Stortinget dagen offisielt.
Carl Johans etterfølger, Kong Oscar I, hadde en helt annen tilnærming enn sin forgjenger. Ved feiringen av 17. mai i Kristiania i 1845 hilste medlemmer av Kongefamilien ”fanetoget” fra Paleet hvor de bodde når de besøkte Kristiania. Kong Oscar I skulle også bli den første kongen som hilste fra Slottsbalkongen, riktig nok ikke på 17. mai, men 26. juli 1849, da det nye slottet i Kristiania endelig sto ferdig.
Barnetoget blir til
Det var vanlig før i tiden å markere festdager med borgertog eller fanetog hvor man feiret anledningen ved å gå i tog med faner, musikk og sangkor.
I 1869 skal skolestyrer Peter Qvam ha fått ideen til Norges første barnetog og organiserte tog med elever fra sin skole. Dikteren Bjørnstjerne Bjørnson var en venn av skolebestyreren, og begge argumenterte ivrig for å arrangere barnetog for å feire nasjonaldagen.
Året etter, i 1870, ble det barnetog med barn fra flere skoler, og toget gikk til Slottet for første gang. Der sang man Kongesangen foran slottsbalkongen.
Det første barnetoget besto av bare gutter, ca 1200 i alt, de fleste fra Qvams skole i Christiania. Først i 1889 fikk jentene også lov til å gå i tog. Disse var elever ved fru Ragna Nielsens skole. Møllergata skole var først ut med eget musikkorps i 1902. Og i 1905 deltok rødrussen i 17. maitoget for første gang.
Slottsbalkongen
Det var Kong Haakon og Dronning Maud som innstiftet skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen* i 1906. Skikken har vært holdt i hevd alltid siden. De eneste unntakene var i 1910 da Dronning Mauds far, den engelske Kong Edward ble begravd, krigsårene 1940-1944. I 2020 og 21 satte smittervern som følge av koronapandemien en (midlertidig) stopper for barnetogene.
17. mai 1945 var Kronprins Olav vendt tilbake fra krigsoppholdet i London. Han var på plass på Slottsbalkongen og hilste 202 000 skolebarn som feiret den første 17. mai etter fem års okkupasjon.
Les om hvordan man feiret 17. mai i 30-årenes Sandvika!
