17. mai i Sandvika dengang da...

17. mai i Sandvika dengang da...

Publisert av Anne Jespersen den 12.05.21. Oppdatert 09.05.23.

Presis kl. 07.00 braket det løs fra Løkkeåsen; salutten ble fyrt av like ovenfor det siste huset i Løkkeåsveien og gjallet utover Engervannet. På Sykehusveien gikk «Rosenvildedamene» fra husmorskolen ved Evje skole i tog med grytelokk, sleiver og panner for å vekke folk. Evje skole hadde ekstra langt barnetog for skolekretsen var uvanlig stor. Kretsen strakte seg helt fra Dalbo gård ved Dælivannet, gjennom hele Valler/Gjettumområdet, via Kolsås og Bryn og like til Jong og Bjørnegård.

 

 

Elevene samlet seg på Evje skole, pyntet etter været da som nå – noen ganger i knestrømper, noen ganger i regnjakker.


Etter en kort tale av overlærer - som ba ungene om å oppføre seg pent til ære for dagen, bar det av sted. Skolekorpset, ofte kalt Guttemusikken, stilte i hvite bukser, nystrøkne skjorter og skrå-lue. Når «Ja, vi elsker» ble spilt kunne ikke høytiden bli større. Så ble det marsjert klassevis av sted opp til krysset ved Sykehusveien.


Der hadde Sandvika musikkkorps og idrettsforeningene i Sandvika stilt seg opp, de utgjorde allerede et langt tog. Rekkefølgen var viktig; aller først skulle den meget stilige 17. mai komiteen gå, kledd i floss og sjakett eller blådress. Komiteen bestod stort sett av medlemmer i Selskabet for Sandvikens Vel, enten dyrlege Høeg med fotsid 17. maisløyfe, ingeniør Lyche eller Finn Walle med flere. Etter disse stilige herrer (ja, for det var visst bare herrer den gang) fulgte Evje skoleguttemusikkorps og skolens elever. Absolutt alle elevene gikk i tog, ingen stod langs veien og så på.


Underveis var det flere som kom til: Kajakklubben, Idrettslaget Grane, Roklubben osv. Alle med sine bannere eller faner. Dernest fulgte Sandvika Blandede Kor med sitt banner og til slutt Sandvika musikkorps. Ved sykehusene sluttet også Sandvikens Mandskor, som hadde sunget for pasientene, seg til toget sammen med sykesøstrene i sine flotte hvite og blå uniformer og nystrøkne hodehetter. Der stilte de opp, enten de hadde fri eller var på vakt. 


Den lange marsjen gikk ned Rudsveien, forbi Gamlehjemmet (senere Dønski sykehjem), forbi Marie Plathes Minde og rundt sykehusene der toget stoppet og hilste på pasienter, den gang som nå.


Det var ikke et stillfarent tog som vandret nedover de tunge skolebakkene; Brynsveien med Vallerbakkene. Alle viftet med flagget, ropte hurra og sang de sangene de hadde lært på skolen. Etter hvert som de nærmet seg Sandvika, sluttet også barnevogner, mødre og fedre seg til toget.


Når toget ankom Løkke marsjerte det bort til «Bjørnegårdsstua» (området ved Essostasjonen, nå Circle K og Lefdahl), der man møtte toget med alle elevene fra Tanum skole, og så startet vandringen gjennom selve Sandvika mot Kadettangen. Da var toget blitt enda mange meter lengre og enda flere hang seg på - det var ikke flaut å gå i 17. mai tog den gangen. Toget gikk forbi Østbys konditori der musikantene fikk gratis is etter all spillingen. Deretter fortsatte ferden ned til Kadettangen eller «Tangen» som de fleste sa.


Etter 1947 fant man ut at Tangen ikke lenger var stedet å feire. Man valgte den fine asfalterte idrettsplassen på Valler skole, ettersom russen derfra var med i toget fra 1945. Toget snudde da ved Larsenbua og fortsatte opp Brynsveien til Valler. Ikke bare var marsjen blitt kortere - selve 17. maitoget var betraktelig skrumpet inn også. Idrettslagene hadde droppet ut, likeså sykesøstrene. Selv foreldrene hadde gitt seg, og stod istedet og ventet ved Valler skole. 

 

 I 50 åra gikk toget på nytt ned til Kadettangen før det snudde og fortsatte til Valler gymnas.


I 2004 ble det så borgertog i Sandvika – fra Løkkehaven, gjennom Sandvika (forskjellige ruter) og til Kulturhuset.

 

 

 

 Fra boken « Skolen i Svingen. Evje skole 140 år 1865-2005», fortalt (fritt) av Berit Brække og Louise Bøgh (f. Moe).